Sult
- Denne uken har jeg opplevd mange ulike varianter av fenomenet spisevegring, skriver ukens petitskribent, Nina E. Johnsen
Det begynte med de tre sultestreikende iranerne ved Lier Ventemottak på Lierskogen. De har ikke inntatt næring på over 11 døgn og det er skremmende for omgivelsene å se hvor raskt helsa svekkes.
Neste sultfenomen kom jeg borti i forbindelse med et tilfelle av anorexia nevrosia. Her skaper også den avmagrede kroppen traumatiske opplevelser for familie og venner.
Det tredje tilfelle av påført sult denne uken, har vært i forbindelse med en rekke henvendelser i forbindelse med en vår- og utrensingskur, som skal virke helsefremmende. En slik kur oppleves dramatisk allerede første døgnet med matrestriksjoner.
Til sist opplevde jeg selv å bli utsatt for ”smertefull sulting” i dag. Da jeg møtte i kontrollutvalgsmøte var jeg skrubbsulten. Dessverre hadde man glemt at jeg var vegetarianer og jeg måtte derfor greie meg uten mat. Mitt håp var neste møte i rekken, kveldens formannskapsmøte. Mitt håp svant etter hvert som klokken gikk og jeg skjønte at jeg heller ikke før neste møte i formannskapet med påfølgende kommuneplanutvalg, ville få i meg noe mat..
Da klokken ble 21.30 var både synsbortfall, flimring og migrene et faktum.
Da dro jeg rett hjem for å innta mat! Det var vidunderlig.
Etter et godt, men sent måltid, er det mye bedre å tenke.
Jeg har funnet ut at sulting ikke er noe for meg. Det er mye bedre at jeg sikrer energien gjennom jevnlig inntak av føde, slik at jeg kan arbeide for et samfunn hvor ingen behøver å sulte
