Breivik, pepperkaker og Com Baya

- Breivik kan få sone på psykiatrisk avdeling og bake pepperkaker som straff!

Ukens gjesteskribent er ansatt ved Lier voksenopplæring og har også jobbet som frilansjournalist.

- Jeg er lamslått og må ha hatt bisarre vrangforestillinger om det norske rettssystemet! Enten er det bare et mareritt eller så er jeg utilregnelig!

Jeg leser halvt i svime konklusjonen fra de sakkyndige om at Anders Behring Breivik er strafferettslig utilregnelig! Halvt i svime etter en uke med juleforberedelser, pepperkaker, julestjerner og hyggelige sammenkomster med barns om sitter i ring og synger.
Jeg leser hvordan de beskriver at ABB befinner seg i sitt eget vrangforestillingsunivers der alle hans tanker og handlinger styres av vrangforestillinger.  I horisontal stilling leser jeg videre at de sakkyndige i sitt mandat har holdt ABBs politiske agenda, årelange arbeid med sitt manifest og hans sosiale liv utenfor granskingen.

Først trodde jeg at mitt slørede blikk blandet ordene litt, for jeg leser at ABBs vrangforestillinger gir de sakkyndige grunnlag for å gi ham diagnosen paranoid schizofreni. Men de mener virkelig at han er rettslig utilregnelig! I min 15-årige karrier som journalist har jeg intervjuet mange rundt omkring i verden som på linje med ABB føler seg utvalgt til å bestemme over liv og død, og som hevder å være utpekt til å redde sitt folk fra hutuer, bosnier, jøder eller svarte afrikanere.  

Så må jeg ha sovnet, for jeg har drømmer om ABB. Et mareritt, ville kanskje noen kalle det, men drømmen er ikke skremmende, men koselig. Sånn julekoselig på en bisarr måte. I drømmen har ABB blitt dømt til tvungen psykisk helsevern og baker pepperkaker sammen med Kambodsjas Pol Pot og mange andre på Dikemark.  Bror Nummer 1, som han kaller seg, diskuterer med ABB hvordan de begge er de mest perfekte ridderne.  Så kommer Osama bin Laden inn med Non-Stop. Det er koselig stemningen på psykiatrisk avdeling og mens de henger opp julestjerna forteller de hvordan de skal styre landene sine.

Jeg skjønner jeg drømmer, for inn døra kommer tre tidligere høytstående rwandiske offiserer.  En eldre mann, som jeg senere tror må ha vært Oberst Theoneste Bagosora, er den antatte hjernen bak folkemordet i 1994. De har med seg girlandere fra den internasjonale straffedomstolen for Rwanda.  Bagosora og de to andre er lykkelige. De er dømt til fengsel på livstid, men nå skal de få sone på psykiatrisk avdeling på Dikemark.

Mens ABB blander melis til pepperkakehuset forteller han hvordan han begikk henrettelsene av kjærlighet til sitt folk.  De andre nikker litt, spiser litt pepperkake og gir han en kameratslig klapp på skulderen. De forstår han så godt!
Gutta dekker på det runde bordet på finstua for de har noe å feire i dag: Om ikke lenge kommer Guatemalas tidligere president Oscar Mejia, som er tiltalt for folkemord.  Og sykepleierne fra Dikemark er på Gardermoen for å møte Aribert Heim som kommer direkte fra Sør-Amerika.  Heim har vært litt engstelig i det siste, men han vet kan slappe av her på Dikemark. Her er Slakteren fra Mauthausen trygg for Nazi jegernes rettssystem.   

Ding-ding. Det ringes i en liten bjelle. Det er Gode-Nyheter-Bjella. I dag har Pol Pot blitt erklært frisk etter 3 år i terapi og er han får reise hjem. Men det vil han ikke. Det er så koselig sammen med alle vennene på Dikemark.
 
Sammen med en psykolog og en psykiater skal Bogosora og Heim dele med de andre om hvorfor de beordret eller begikk blodige massakre.  De sitter i en ring på gulvet og psykiateren leser høyt fra Wikipedias definisjon av høyreekstremisme: «Den baserer seg på en tro at enkelte grupperinger har en kulturell, rasemessig, religiøs eller annen overlegenhet overfor andre grupperinger. Det er en form for politisk ekstremisme som vanligvis knyttes til den ytterliggående høyresiden i politikken eller til grupper som er nasjonalistiske og som kan bruke vold og terrorisme for å oppnå sine mål.» Det blir litt humring i gruppa før Osama forteller om Jihad og om hvorfor det var nødvendig at så mange mennesker måtte dø.

Psykologen har nisselue på for å gi litt ekstra julestemning. Han vil de alle skal snakke om «bisarre vrangforestillinger».  Men det vil ikke gruppa. De vil synge litt. Den brokete gruppen menn holder hender og vugger litt til hver side mens de synger Com Baya.
Jeg våkner fra den bisarre vrangforestillingen om rettssystemet.  Pepperkakeduften er riktignok reell. Den er fra pepperkakene som ligger nystekte på brettet. Julestjerna er hengt opp og glad barnesang kan høres fra radioen.