Skål for de frivillige

2007 går over i historien om noen timer, et lykkelig år for noen, mens for andre et år fyllt med smerte, sorg og savn

På dagens siste dag skinner sola over Norges vakreste bygd. For en innflytter, som regner seg som halvt liung, har man lov å være lokalpatriotisk --- Bygda er badet i sol, på en skyfri himmel på årets siste dag.

Nyttårsaften bør være en kveld for å tenne nye håp, en kveld i optimismens skjær. Med rakettene fyker millioner av kroner til vers. I distriktets største avis blir de frivilliges innsats slått opp på førstesida. De frivilliges arbeid tilsvarer 4 600 årsverk. Omregnet til dagens lønnsverdi betyr det mer enn èn milliard kroner. Mye av den frivillige innsatsen er nødvendig, sies det,  for at verken offentlig eller privat sektor kan betale for alle nødvendige tjenester –

Det sutres og klages over manglende bevilgninger. Og i mens jobber de gamle ”traverne” videre på frivillig basis. Alle er enige om at den frivillige innsatsen har sin egenverdi, ikke minst mener mange av de frivillige det selv. I det stille gjøres en innsats for lokalmiljøet –

Kanskje vi bør skjære ned på vårt materielle sløseri til fordel for medmenneskelige sløseri? Det skal mye til for at vi ”skjemmer” bort våre medmennesker, enten de er ensomme, syke og gamle, venner i sorg, barn og voksne med behov for stimulans og oppmuntring, hjemme og ute i bygda.

Men frivillig innsats koster noen ganger tid, ofte mye tid, kanskje også noen kroner. Men i ettertid har jeg aldri møtt noen som har angret på en slik prioritering. Snarere tvert imot har man, for eksempel, hørt av fremtredende karrieremennesker at de har innrømmet at kanskje gikk man glipp av for mye av tida med barn og ungdom. Enere på toppen av samfunnsstigen må kanskje prioritere slik, men hva med det store flertall?

Det siste året har jeg på nytt møtt mange frivillige som bruker enormt mye tid. Innen, for eksempel, idrett og musikk  blir kvelder og helger brukt til å legge til rette for ei sunn fritid for barn og ungdom. Ja, mange får kanskje heller ikke bilgodtgjøring. Mange av dem er enere på frivillig innsats. Derfor bør etter vår mening enerbegrepet også knyttes til den type mennesker, med en slik sosial intelligens. Disse enerne opptrer ikke uttallige ganger årlig i mediene, sjelden er de på inntekststoppen og på toppen på de partipolitiske listene. De er ikke så ofte blant dem som benytter anledningen til å profilere seg på 17. mai eller andre festdager med fine ord. Nei, de er i stedet opptatt av å få gjort noe i praksis. Om de ikke alltid skaper fest i den grå hverdag, så er gleden et resultat av deres uegennyttige innsats! Det er kanskje også gleden de skaper som er deres lønn og drivkraft.

 
Vi skåler i kveld for de frivilliges innsats i Lier og i Norge.

GODT NYTT ÅR!

Torger Almaas, fungerende redaktør