Ett år etter Mangfoldsåret

Lier er blant fylkets aller største innvandrekommuner, men hva har skjedd siden Mangfoldsåret?

Mangfoldsåret i 2008 skulle, blant annet, rette fokus på tiltak til beste for våre nye landsmenn. I Lier ble tilfeldige personer, med en overrepresentasjon av flyktninger portrettert og mange ble intervjuet av lokalpressen. Lier Bygdetun markerte sitt med Mangfold på sin årlige utstilling. Hva har skjedd i praktisk politikk siden?

Lier kommune ved Kultur og Fritid arrangerte kveldseminar i mai 2008 med inviterte innledere, der mangfold og integrering var ett av temaene. Som vanlig var engasjementet blant de relativt få oppmøtte bra, og flipp-over-arkene ble fylt opp. Men hvem av de framøtte husker om det ble konkludert noe som kunne gi konstruktive bidrag til involvering og beslutninger i organisasjoner og på politisk nivå?

Da Handlingsplanen ble vedtatt like før jul var det neppe mange som la merke at til Arbeiderpartiets forslag om å sette av 400 000 kroner til en miljøarbeider/minoritetsrådgiver. Forslaget fikk bare støtte av Sosialistisk venstreparti. Flere virksomheter som møter ungdom, spesielt innvandrerungdom, vet at behovet for en slik stilling har vært til stede i flere år. Det er underlig at flertallet i Lier kommunestyret ikke tar ”drop-outs” blant ungdom alvorlig nok og innser at innvandrerungdom som ofte ikke har foreldre i ryggen, trenger ekstra oppfølging. Forslaget om en slik stilling ble også strøket i Rådmannens forslag til budsjett også for foregående år.

Småpartier som Krf, Sp og V dilter som vanlig etter Høyre. ”Vi stemmer på pakker” i Handlingsplanen er forklaringen på at de ikke støtter Arbeiderpartiets forslag. Men hva med budsjettbehandlingen i de enkelte partier, før den borgelige blokka med storebror Høyre i spissen fremmer sine forslag? Det er kanskje en idè å lese Virksomhetsplanen bedre neste år --- Det er nemlig derfra Arbeiderpartiet har sin bakgrunnsinformasjon for å stille sitt forslag om en miljøarbeider. Og hva med kontakten mellom ”blokkene” i lierpolikken? Få av kommunens velgere vil merke seg Ap og Sv s forlag som falt -- dessverre. Vi stiller også spørsmålet om alle de lokale partier har tatt seg bryet å orientere seg godt, slik lokalpolitikere bør gjøre, innenfor praktisk ungdomsarbeid. Disse ungdomsgruppene har ingen lobbyister som kan stå på, slik som for eksempel, foreldregrupper ved skoler eller foreldre og ledere innen idretten.

Som den eneste kommunen i Nedre Buskerud har heller ikke Lier på mange år hatt noen flyktningguidevirksomhet. Flyktningguiden har som mål å skape flerkulturelle møteplasser som bidrar til økt dialog og samhandling og på denne måten fremme toleranse og respekt mellom mennesker med ulik etnisk og religiøs bakgrunn. Våre nye landmenn får på denne måten et tilbud om starthjelp til å etablere sosiale nettverk på sitt nye hjemsted.
I Buskerud driver Røde Kors flyktningguide i Drammen, Ringerike, Kongsberg, Hurum og Røyken. De samarbeider med Frivillighetssentralen om å drive Flyktningguide i Øvre og Nedre Eiker. I Lier startet Frivillighetssentralen dette arbeidet for noen år siden, men overlot oppgaven slik som andre kommuner til det lokale Røde Kors. Selv om Lier Røde Kors gjør en utmerket jobb på andre områder, har de fremdeles ikke kommet i gang. Det skyldes manglende interesse var svaret Liernett fikk da vi tok opp dette med leder i foreningen. Kanskje er det på tide at Frivillighetssentralen etablerer et samarbeid med Lier Røde Kors eller andre organisasjoner som, for eksempel, idrettsforeninger med håndball og fotball på programmet.