En siste julegave til deg selv

”Fortellernes marked” Gert Nygårdshaug oppgjør med religionen. "Sannhetens ord blir den falske kirkes død"

Synes du det blir for mye englesang og krybbeprat i jula?. Ønsker du å få det hele litt ned på jorda og få en forklaring som sier at det egentlig ikke er noe hokus pokus i det hele tatt?

Da kan det være lurt å gå til anskaffelse av Gert Nygårdshaugs siste bok. ”Fortellerenes marked”. Der skriver han at Jesus ikke døde på korset, men etter det som skulle vært hans korsfestelse levde i beste velgående et eller annet sted i Midt Østen. Dessuten fikk han et barn med Mari Magdalena. Hun som hos Lukas betegnes som synderinnen, og som senere dro til Frankrike der Tempelordenen tok vare på hemmeligheten og ville bruke den til å knuse pavedømmet og bygge opp et nytt maktsentrum.

Slik gikk det ikke. Men hos Nygårdshaug blir det hele avslørt. Prestene blir omsorgsarbeidere, kirkene kulturhus. Og den lokale presten i Vanndal, et sted mistenkelig likt Tynset i Nord-Østerdalen, kan endelig kaste av seg det åket han synes det hadde vært å måtte tro på at Jesus var født av en jomfru, var Guds sønn og sto opp fra de døde. Det er prosten, Gotvin Soleng som gjennom et titalls brev fra Spania og der omkring, som kommer på sporet av denne alternative fortellingen og publiserer den for all verden.

Og som resulterer i at menneskene kan frigjøre seg fra den abrahamittiske, monoteistiske gudstroen, et åndelig mørke unnfanget av religionsstiftere i en gold ørken.

Men hvem trenger himmelen, når det går an å ha det som mottakerne og tolkerne av Gotvin Solengs gåtefulle brev, bibliotekar Gerbert Rodin og veterinær Baron Okerjord. De to lever herrens glade dager i Vanndal, fjellbygda i skyggen av Tronfjell, har et sunt forhold til bygdas kvinner, fisker harr i Vanndalas djuphøl og spiser de mest fantastiske retter på brasseriet til Bersvnd III.

Hør bare her; reinsdyrstunge på en seng av fjellurter, rognebær-coulis og kantarellpurè. Og vinen de drikker er noe langt annet enn det sure pappvinsproduktet jeg har nippet til mens jeg har fosset gjennom boka. For dette er et fyrverkeri av en bok, frimodig og livsbejaende som ikke bare tar mål av seg å avsløre religionens svik, men som like mye er en oppskrift på menneskenes muligheter i en verden der guder ikke fins.

Jo, vi kjenner historien fra Da Vinci koden, men jeg synes den er bedre fortalt av Gert Nygårdshaug. Dessuten opererer han i mer kjente omgivelser og er i tillegg sambygding

I fjor laget jeg et intervju med Gert Nygårdshaug i forbindelse med en papirutgave av Liernett. Da var han i ferd med å avslutte arbeidet med ”Foretellernes marked”. Han sa den gang at han hadde hatt boka i tankene i 40 år, men at arbeidet med krimbøkene, der Fredric Drum spiller hovedrollen, hadde forsinket utgivlesen, noe som altså førte til at Da Vinci koden kom først.

ANDRE AKTUELLE BØKER AV LOKALE FORFATTERE: http://www.liernett.no/?artikkel=3405

                                                                                                     http://www.liernett.no/?artikkel=3561

Les også:          http://www.liernett.no/?artikkel=1613

                             http://www.liernett.no/?artikkel=1634

Jul uten Jesus (Sakset fra en av Liernetts papirutgaver)

Møte med Gert Nygårdshaug på ”Toget” i Lierbyen.

Gert Nygårdshaug har med ”Mengele Zoo” skrevet århundrets norske roman. Slik var lesernes dom på ettersommeren. Boka er nå i Den norske Bokklubben og burde være en god julegave til alle litteraturinteresserte som ikke fikk den med seg da den kom i 1989.

Vi møtte Nygårdshaug på Lier Stasjon. På toget hadde vi lagt opp til en samtale om ”Mengele Zoo” og gleden ved å få harde pakker til jul.
Vi har ikke engang kommet i siget før Nygårdshaug sporer av i forhold til planen vi hadde. I stedet for å hekte seg opp i noen av de 31 bøkene han hittil har skrevet, gir han full gass framover og stanser midt i den han for øyeblikket skriver på. Og på sett og vis har det han forteller fra boka aktualitet med tanke på den høytida vi er i ferd med å gå inn i, men på en litt annen måte enn vi hadde tenkt oss.

- Det dreier seg om en oppfølger til ”Prost Godvins geometri.” For ordens skyld tar vi med at boka, som kom i 1986, følger en norsk prost som på sin første utenlandsreise besøker
Santiago de Compostela i Spania. Han begynner ikke bare å tvile på miraklene i pavekirken, men blir også mer og mer vaklende i forhold til egen gudstro. Mye alvor og skjemt, og alvoret ligger i en voksende religionskritikk. - Jeg blir ofte glad i karakterene jeg skaper og tar dem gjerne med videre. I bøkene til Nygårdshaug finner vi gjerne en blanding av vitenskap og religion. Filosofi , magi, fysikk, litteratur, matematikk og livssyn er reisverket i historier spekket med fantasi og humor.

I boka han arbeider med nå er budskapet tydelig. Det det dreier seg ikke akkurat om et julebudskap, for å si det sånn. Nei, gjennom prosten Gotvin tar Nygårdshaug et kraftig oppgjør med kristendommen, islam og jødedommen, de tre monoteistiske religionene med utspring i Midt-Østen. Alle har Abraham som stamfar. – Neste gang du er i kirken, f. eks på julaften, bør du reise deg og spørre hvor presten har det fra at du er en synder. Flere og flere blir oppmerksomme på vrøvlet. Men religionen har passet som hånd i hanske til diktatorer, despoter og undertrykkere, mange av dem ikke så ulike kristenfundamentalisten George W. Bush. Kristendommen har gjort oss til universets herskere med nærmest ”a license to kill”. Historien om jomfrufødsel, korsfestelse og oppstandelse er tull. Folk flest vet det, men kirkehistorien er selve renninga i kulturen vår, og er så skrudd inn i vår identitet at rakner den, går store deler av vårt verdensbilde i oppløsning. I forhold til Gud er du maktesløs, du kan gi deg først som sist. Så ordner han opp, og det på en fin måte, for noen ganske få av oss. Kanskje har vi stilt oss slik at jorda forgår noen milliarder år før det av naturlige grunner strengt tatt er nødvendig. Og hvem har skylda for det? Det er et resultat av det verdensbilde religionen har gitt oss Vi skal kunne ta for oss hemningsløst av hva jorda har å by oss. I Sør-Amerika ble navnet Mengele Zoo brukt om regnskogen i Brasil. Destruktiviteten og ødeleggelsen som er blitt vist der er ikke så vesensforskjellig fra de ufattelige lidelsene nazilegen Mengele påførte menneskene i konsentrasjonsleire under krigen. Som kjent rømte Mengele til Brasil etter naziregimets sammenbrudd. Kristendommen er en del av kulturen, et identitetsmerke på vår ”way of life”. - Hvordan kan Gud stilletiende godta at sønnens geburtsdag, som forresten ikke er hans geburtsdag, sammenfaller med dagen der vi maksimerer fråtsingen og legger forbruket på et nivå som mer enn ellers i året viser at vi er gode konsumenter. Men jeg er glad i livet, og da mener jeg også det gode liv, sier Gert. Med mye god mat og vin, og jeg har ikke noe i mot å smøre litt ekstra tjukt på i jula. Ja, for hvordan kunne han ellers ha skapt romanfiguren Fredric Drum, innehaver av restauranten Kasserollen med tre stjerner i Michelin-guiden. Gourmetkokken Drum i Nygårdshaugs romaner lever ikke akkurat etter et forsakelsens evangelium.

Nygårdshaugs kunnskap om mat og gode viner kan brukes som en mal på hvordan vi skal vurdere all annen kunnskap han fyller bøkene sine med. Vi minner Gert om at han jo står på kommunelista til Rød Valgallianse og at denne bastante gudsfornektelsen vel er en del av partiprogrammet. Nei, dagens politikk tar han ikke lenger på alvor. - Politikk har en viss underholdningsverdi og politiske debattprogrammer konkurrerer med alt som ellers finnes av underholding på skjermen. Forandringene vil ikke komme gjennom demokratisk diskusjon med politikere som er mer opptatt av selvhevdelse enn å fronte viktige saker, og som i tillegg er livredde for å trå noen på tærne. Gjennom kristendommen har vi fått det endelige svaret. Men slik er det ikke. Derfor er jeg så opptatt av det som nå skjer i vitenskapen. Darwinismen fikk i sin tid konsekvenser, men spør du en kristen om han tror på utviklingslæren, er du heldig om du får et uklart svar. Jeg har, i likhet med alle andre, ikke funnet sannheten, men er på vei og lever godt med å vite at jeg ikke vet. Vitenskapen handler egentlig om filosofi. Nye oppdagelser skaper ny erkjennelse som må få konsekvenser for vårt verdensbilde, og jeg mener at som forfatter er jeg forpliktet til å la dèt igjen få konsekvenser for hva jeg skriver. Men en religion som er statisk og har funnet svaret, låser debatten.

Jeg tror på solidaritet og miljøvern. Kanskje er det nødvendig med en ny etikk, legge noe annet i begrepet humanisme enn det vi gjør i dag. Plutselig må han gå. Jeg snur arket og registrerer at jeg ikke har brukt noen av emnene jeg har forberedt, og som jeg hadde ment skulle danne grunnlaget for den gode samtalen med Gert Nygårdshaug. Som f. eks vitsen med å samle på telekort og Donald, sportsfiskets betydning for sinnets helse, og om han fyller bøkene sine med så mye avansert vitenskap fordi han mener allmennkunnskapen blant folk flest er for dårlig. Det har han i grunnen svart bekreftende på. Ville han rådet folk til å kutte ut juletreet i stedet for å hogge det, som en slags solidaritetserklæring overfor folk som i stedet for å oppnå en kortsiktig gevinst ved å hugge regnskogen, lar den stå?

Dypdykket i ”Mengele Zoo” uteble. Det er lett å få tak i den i bokhandelen for tida. Noe verre tigjengelig er oppfølgeren, ”Himmelblomsttreets muligheter”, som var ukjent for meg til Nygårdshaug fortalte meg om den. Biblioteket har den sikkert. Dit skal jeg forresten nå for å låne ”Prost Gotvins geometri.” Den vil gi meg fersk bakgrunnskunnskap før oppfølgeren ligger i bokhandelen. Så var det takk for meg til hyggelig betjening på Toget. Ute kaster ei lav sol lange skygger og farger bakken opp mot Tranby brannrøde. Jeg tenker på Apokalypsen, ”en ny jord og en ny himmel”. Det er altså ikke underholdningsaspektet i Nygårdshaugs bøker jeg sitter igjen med. Hva med en temakveld akkurat her? ”Ny viten og god mat”. Om noen år vil folk komme til Toget i Lierbyen og si: - Det var her det startet.

z