En dannelsesreise

For første gang har tiendeklassinger fra Sylling skole vært på tur med Aktive Fredsreiser.

Etter to års utrettelig innsats fra elevene sjøl og ikke minst en uvanlig engasjert foreldregruppe, kunne det endelig vinkes god tur mandag 29. september. Med i reisefølget var 33 elever, to fedre, sju mødre, og litt på sidelinjen: en morfar, en farfar og en tysklærer.

Vår svenske sjåfør Lars er en mann med godt humør, men han vet også hvordan han vil ha det i bussen sin. ”Skräp” på gulvet medfører spiseforbud i bussen inntil elevene får til å administrere et ordensmannssystem som fungerer. Alle som har vært på busstur med elever, vet at spisingen ofte er minst halve moroa. Neste gang bussen stopper, er derfor katastrofeområdene nærmest baksetet blåst, og det blir gitt en midlertidig dispensasjon fra spiseforbudet. Resten av turen blir det både spist og ryddet uten ytterligere inngripen og forordninger fra Lars.

Reiseleder Bjørn er gammel historielærer. Han bruker en del av busstiden til korte historietimer og fokus på menneskerettighetene. Han viser filmer med tilknytning til temaet for turen, og innimellom også en og annen ”blott til lyst”-film. På en slik tur er inntrykkene så mange og overveldende at behovet for ”time-outs” i form av Shrek og Forrest Gump absolutt er til stede, i likhet med avkobling i form av shopping.

Det er mange og varierte muligheter for shopping underveis. Det handles i de mest moderne og velfylte shoppingsentre, i små og store boder, og noen steder tilbys varene ganske enkelt fra store, rutete plastvesker.
Jostein og Martin kommer plutselig iført hver sin hatt, Bjørn Ole foretrekker caps oppå ny hårfarge, Elly har fått seg rød jakke med BERLIN i hvitt på fronten, og Caroline faller for de østberlinske Ampelmänner, for bare å nevne en brøkdel av det som tilføres de mange kofferter og bagger. Tysklæreren rasker som vanlig med seg kart og brosjyrer i undervisningsøyemed.

Det er mange slags læring i løpet av en slik tur, ikke bare rent historiefaglig. Mange har ikke vært så lenge borte fra mor og far tidligere. Nå må de forholde seg til andre voksne som de kanskje ikke kjenner fra før. Utenlandsk mat kan være skummel. Derfor har de voksne sørget for medbrakt Nugatti og kneippbrød for sikkerhets skyld.
Programmet er tettpakket, og alle lærer at det er viktig å passe klokka. En dødsulykke på motorveien kan gi impulser til refleksjon for unge mennesker som er i gang med trafikalt grunnkurs og snart skal sitte bak rattet selv. Å ta seg fram i en storby som Berlin er også en ny erfaring for mange. Tyskelevene får testet språkkunnskapene, og den som tuller med spørreorda wer og wo, blir ikke alltid forstått. Annen nyttig lærdom er at behovet for varme klær er betydelig større i Syd-Polen enn i Syden. Høstvinden i Auschwitz er skarp til tross for solskinn. Hvordan kulda kunne herje med fanger midtvinters, kan vi likevel ikke forestille oss.

Det er umulig å vurdere det rent menneskelige utbyttet 15-åringer har av en slik tur. Modenhetsnivået og evnen til refleksjon er høyst forskjellig, og dermed også evnen til å ta historiens djevelskap inn over seg og trekke lærdom av den. Når det er sagt: felles opplevelser er viktig, og om turen i første omgang ”bare” styrker vennskap, samhold og klassemiljø, har den hatt en misjon. Dessuten erfarte tysklæreren at ferie med elever også kan være en fin opplevelse.