Utålelig statlig arroganse

Det mener leder i Lier Frp, Lars Haugen, om fortsatt drift av asylmottaket på Lierskogen

- Det er fortvilende å høre og lese i nyhetsmediene at UDI ønsker fortsatt drift av asylmottaket på Lierskogen. Og ikke nok med dèt, mottaket på Lierskogen skal bygges opp igjen til å bli et av landets største og mest sentrale asylmottak. Justisdepartementet på sin sideønsker å utvide dette til et enda større etablisement. Det er ikke mindre enn frekt av statssekretær Pål Lønseth i Justisdepartementet, når han beklager at kommunen føler at den ikke har vært godt nok informert, så lenge politisk og administrativ ledelse i Lier kommune opplyser at man slett ikke er blitt gjort kjent med planene for det statlige mottaket. Dette er et demokratisk problem, sier Lars Haugen.

- UDI viser med sin arroganse ved at synspunkter fra innbyggerne på Lierskogen er uten interesse. Det er i denne saken over en årrekke dokumentert at asylmottaket har medført meget betydelige problemer for Lierskogen-samfunnet og Lier kommune. UDI synes å stille seg helt likegyldige til dette og er ikke villig til å ta konsekvensen av lokale oppfatninger og behov i slike saker som dette. Med andre ord, de gjør som de vil, og det føles som et maktovergrep.

En underskriftskampanje som henvender seg til alle i Lier kommune, kan være en måte å signalisere til statlige myndigheter hva som er lokalbefolkningens vurdering av UDIs ”saksbehandling” og de tilhørende, internasjonale forpliktelsene. En rådgivende, lokal folkeavstemning er en annen måte få frem hvordan sentrale statlige myndigheter i denne saken overkjører lokalsamfunnet vårt.

Asylmottaket ble opprettet som transittmottak i 2002 for nyankomne flyktninger og har vært i drift inntil brannen i juli i fjor. For Lierskogen-samfunnet har det som tidligere nevnt, vært knyttet betydelige problemer til mottaket. Asylanter som tok seg til rette på det mest uttrolige - til næringsdrivende som ble utsatt for en rekke kriminelle handlinger. Vei-, vann- og spesielt avløpsforholdene, var, på tross av gjentatte kommunale pålegg, i lange tider ikke i samsvar med de krav som gjelder for andre tiltakshavere. UDI sikret seg mot avløpskravene ved at fylkesmannen ga dispensasjoner og satte derved lovverket og Lier kommune som forvaltningsorgan, til side.

Den nye brakkebyen er under full oppføring. Det er grunn til å spørre om UDI og Statsbygg er fullstendig fristilte fra Plan- og bygningsloven og kravet til ordinær saksbehandling før man kan sette i gang - slik det kreves overfor andre tiltakshavere?

De rødgrønne politikerne hevder at alle har ansvaret for den nasjonale dugnaden som er nødvendig i asylpolitikken; dette for at Norge skal kunne oppfylle sine ”internasjonale forpliktelser”. Det kan ikke herske tvil om at Lierskogen har gjort sitt i den nasjonale dugnaden. Det er derfor på høy tid at også andre må ta sin del av jobben. Det er meget fristende å tenke seg at det kunne vært greit om mottaket ble flyttet nærmest mulig regjeringsmedlemmenes boligområder og til andre helhjertete tilhengere av dagens feilslåtte asyl- og integreringspolitikk.

Det må avslutningsvis slås fast det mest effektive for å avlaste og verne Lierskogen-samfunnet mot et nytt sentralstyrt overgrep på, er at Norge slutter med å føre en naiv og snillistisk utlendingspolitikk. Rask tilbakesending av uberettigede asylsøkere er en bærebjelke i FrP’s innvandringspolitikk. Mottak for personer som venter på å få avgjort sine søknader eller som det av ulike årsaker ikke er mulig å få returnert til hjemlandet, må være lukkede.