- Lier Ap forkludrer ansvaret

Søren Falch Zapffe (H) mener forsøket på å legge ansvaret for reduksjon i rutetilbudet over på Lier kommune faller på sin egen urimelighet.

Ansvaret for kollektivtransporten er i Norge lagt til to instanser, staten og fylkeskommunen. I hovedtrekk betyr dette at staten ved samferdselsdepartementet tar seg av de overordnede rammevilkårene og jernbanen som er gjennomgående, fylkeskommunen det regionale og lokale busstilbudet. Denne prinsipielle delingen er ikke endret de senere årene.

Da Buskerud fylkeskommune i 2008 tok initiativet til å utrede organiseringen av kollektivtransporten var det etter at et samarbeid med Vestfold og Telemark var besluttet avviklet. Transportøkonomisk Institutt (TØI) ble engasjert til å utarbeide to grunnlagsnotat; ett om organisering av kollektivtrafikk generelt i oversiktsform og ett om en såkalt kommunemodell på bakgrunn av fylkestingets ønske.

Det er verdt å merke seg at hverken fylkestingets intensjon, utredningene fra TØI, aksjonæravtalen eller selskapets vedtekter har til hensikt å gi de kommunene som er medeiere i selskapet direkte innflytelse over selve rutetilbudet.

Derimot er det en uttrykt målsetting at kommunene og fylkeskommunen skal oppnå et grunnlag der blant annet den lokale arealpolitikken og ansvaret for infrastruktur (vei, holdeplasser, pendlerparkering mv.) henger bedre sammen enn tidligere. Det er blant annet dette som er satt i system gjennom samarbeidsprosjektet Buskerudbyen, der både fylkeskommunen og Lier kommune deltar. Likevel er det nevnt ett mulig unntak for direkte innflytelse over det lokale busstilbudet; i kommuner med bystruktur og tilhørende utfordringer (Drammen er navngitt spesielt) kan en tenke seg kommunalt tilleggskjøp av ruteproduksjon. I utredningene vises det til at dette neppe er særlig aktuelt uten en styrket statlig finansiering (eks. belønningsordning).

Fylkesrådmannen foreslo opprinnelig at selskapet skulle dannes av fylkeskommunen og de tre store bykommunene i Buskerud. Fylkestinget endret dette i sitt vedtak til å gjelde en invitasjon til deltakelse for alle kommunene.

Det finnes ingen form for direkte representasjon fra eiernes side inn i styrende organer i Buskerud Kollektivtrafikk AS. Styret består av 7 medlemmer, hvorav fire knyttet til den største eieren (fylkeskommunen med vedtektsfestet eierandel på minst 51%) og tre fra kommunene (med eierandel på inntil 49%). Habilitetsbestemmelsene i forvaltningsloven (endret og gjeldende fra 1. november 2011) gjør det også i praksis tilnærmet umulig å oppnå en direkte politisk styring av selskapets disposisjoner fra styreplass.

Da diskusjonen om deltakelse i Buskerud Kollektivtrafikk AS var oppe i Lier kommune, var det i første rekke ytret bekymring om at et selskap av denne typen kunne bidra til å viske ut de tydelige ansvarsgrensene som er trukket opp mellom stat, fylkeskommune og kommune.

Det er svært bekymringsfullt dersom kommunene skulle inviteres til en økt påvirkning basert på størrelse eller eierandel uten at det er foretatt en helhetlig vurdering. Hensynene som ligger bak kollektivtrafikken er av en helt annen dimensjon og må bygge på samfunnets behov for å møte transportutfordringene på tvers av kommune- og fylkesgrenser.

Fylkeskommunens folkevalgte må gjerne henvise til at de har satt andre til å løse oppgavene på sine vegne, men de kan aldri fri seg fra det ansvaret de er tillagt som fylkets samferdselsmyndighet.

Forsøket på å legge ansvaret for reduksjon i rutetilbudet over på Lier kommune faller på sin egen urimelighet, ikke minst når det skjer med henvisning til at kommunen ikke er medeier i Buskerud Kollektivtrafikk AS. Det gjør det knapt noe bedre at fylkespolitikere tilsynelatende ikke er villige til å oppfylle forpliktelsene de har påtatt seg i samarbeidsprosjektet Buskerudbyen ved nettopp å ignorere de prioriterte målgruppene for tiltak; ungdom og arbeidspendlere.

Søren Falch Zapffe
Lier Høyres gruppeleder

Les også: Takket nei til Buskerud Kollektivtrafikk