Tør du sovne?

Liernetts nye petitskribent har allsidig utdanning og lang erfaring innen både journalistikk og bistandsarbeid gjennom mange års botid i flere land.

Slik presenterer ukens petitskribent seg selv:
- Jeg har vært journalist og radioprodusent i New Delhi, Melbourne, London, Canberra og Kuala Lumpur. I Delhi og Kuala Lumpur jobbet jeg også som bistandsarbeider i slummen hvor jeg var med på å sette opp kvinnebedrifter og opplæringssenter ved bruk av min design, sømutdanning. Jeg formaliserte min journalistutdanning med en bachelor i journalistikk, sosialantropologi og internasjonal utvikling.
Jeg er opprinnelig fra Holmestrand, men valgte Drammen for bosted med sitt kulturtilbud, beliggenhet og kafékultur. Drammen er et sted hvor marka ikke er langt fra byen og et sted jeg og to tenåringer kan kalle hjem. Jeg valgte Lier som arbeidssted fordi jeg så at voksenopplæringen var oversiktlig, lite og gav tid til hver enkelt deltager- et sted jeg kunne utvikle seg og bli en del av. Et fantastisk sted hvor jeg fortsetter å møte verden gjennom deltakere fra Eritrea, Tjetsjenia, Polen og Romania.
Jeg er en aktiv person og liker å lære. Jeg tok lærerutdanningen på kveldstid i fjor og reflekterer i kajakken i Vestfossenelva. Jeg sykler fra Åssiden til jobb i Lier med kamera over skulderen og ser våren komme fram; snøen har forsvunnet og små, lyshungrige skudd skyter opp fra den grå veikanten.
Det er der foran skjøre løvetannskudd at jeg ser alt det fine som ligger foran meg og nyter våren.

- Jeg sitter fornøyd på Timesekspressen og runder Tranbyhøgda hvor Lierdalen brer seg under oss --- En liten busstur unna ligger Nasjonalteateret hvor Fluenes Herre spilte for fullsatt sal. Basert på William Goldings novelle utviser skuespillerne fantastiske karaktertolkninger og kroppsspråk av de ni guttene som etter en flykrasj endte på en øde øy. Men det er ikke den eksotiske idyllen de ni kvinnelige skuespillerne i Fluenes herre dramatiserer, men råskapen og brutaliteten som sprer seg idet autoritære strukturer faller bort. Med lys, lyd og spesialeffekter er vi vitner til at en guttegjeng trekkes mot en barbarisk leder, og utøver grøssende mobbing, lovløs vold og drap i søken etter beskyttelse. Redde for å sove, redde for å bli neste offer, redde for å bli stående alene. 90 minutter intens barbarisme avsluttes med at guttene blir funnet og livet normaliseres, mens volden bagatelliseres som en lek. Ingen ble stilt ansvarlig.

På Facebook får jeg en melding som forteller at Goldings novelle utspiller seg i nabofylket. Denne gangen er det ingen dramatisering av en novelle, men en rå og brutal realitet hvor utøvende makt uteblir. I Holmestrand går en 23 år gammel gutt med forbrent overkropp og sammensmeltet øre etter et nachspiel hvor 15 unge mennesker festet ut i de små morgentimer. Mens Lasse Sebastian Wethal sovnet på sofaen, ender mobbingen av den homofile gutten med at han dynkes i etterbarberingsvann og tennes på. Mange av de 15 hjelper til å slukke flammene, og Lasse ender på sykehus hvor han gjennomgår mange operasjoner. Mens politiets etterforskning kommer tregt i gang, er det etter hvert ingen vitner. Ingen som tør å stå fram og peke ut den skyldige. Angsten for represalier i et lite samfunn der utøvende makt uteblir ser til at volden får fritt spillerom. Uten vitner henlegger politiet saken. Likedan som i Fluenes Herre går de ansvarlig fri, og deres grusomme handling blir bagatellisert. Samfunnet er vitner på at straff er preventivt mot vold, og 5000 har i så langt signert en kampanje for gjenopptakelse av Lasses sak. Kanskje blir det 10 000 underskriftene som overrekkes Stortinget 12. april etter en marsj fra Oslo S kl. 17! Jeg har skrevet under, slik at jeg tør å sovne på nachspiel.

Dagbladets dekning http://www.dagbladet.no/a/10257592/

Underskriftskampanjen. http://www.underskrift.no/signer.asp?Kampanje=2564

Facebookgruppen mot henleggelsen av Lasse Sebastian Wethals sak:

http://www.facebook.com/home.php?#!/group.php?gid=473009875028