Mulighetens høst

I juni skrev jeg om bidragsevne versus bidragsvilje, hvorpå NRK kontaktet meg for å delta i et større innslag om fedre som skylder barnebidrag ---

Slik ble en petit på Liernett til innslag som gikk både på nasjonal TV og radio i september.

Nå er høsten offisielt her med brennende rød lønn og signalgul bjerk som feller løvet i høstvinden. Regnet pisker horisontalt inn mot stuevinduet og det er tid for inneaktiviteter: Oppussing, trening på studio, franskkurs, håndarbeide, etterutdanning og boklesing foran peisen. Mulighetene er mange og et hvert valg betyr at jeg velger bort noe annet. Med åtte timer til jobb, åtte til søvn, er det kun åtte timer igjen. Hva jeg velger å bruke disse timene på er opp til mine interesser. I forbindelse med en dinnerdate for fire single kvinner og fire single menn skulle jeg skrive en profil. Etter personlige opplysninger som alder, kjønn, høyde og utdanning kom spørsmålet om interesser. Og det er da jeg undres om vi ofte beskriver hvem vi ønsker å være, mer så enn den personen vi er. Jeg leser at personer beskriver seg som attraktive, aktive, ærlige, golffantaster, atletiske, mystiske, treningsnarkomane, fotballinteresserte sportsmenn.

Jeg leser om bungeejumps, intens Birkentrening og slalåm i St. Anton og lurer hvem vi er i hverdagen? Er en slik beskrivelse av seg selv beviset på spriket mellom de verdiene vi ønsker å inneha og den personen vi i virkeligheten er, sånn mandag til fredag med helgen inkludert? For når fisket den norske mannen sist? Når var vi ærlig mystiske? "Be the change you want to see in the world" oppfordret Mahatma Gandhi. Kritiserer vi bruk og kast mentaliteten uten å endre vår egen levestil? Kritiserer vi CO2-utslipp, mens vi kjører til jobben?

Det er et valg vi tar. Valgene som det er så forferdelig mange av. Valgene som skaper tidsklemma fordi vi ikke klarer å velge bort noe. God karriere, treningstider, etterutdanning, 4 barn, interiørriktig stort hjem, hytte, familiemiddager, jenteturer, venninnetreff, eksotiske ferier, storbyavbrekk, franskkurs og et godt ekteskap skaper tidsklemma. For hvor ble det tid til refleksjon når klesvask, rydding, middagsmat, støvsuging og besøk til aldrene foreldre spiser av tiden? Uten refleksjon skjer ingen læring. Læring uten refleksjon blir lett forsterkning av allerede befestede mønstre.

I kavet etter å være ALT blir vi klemt for tid, og det oppstår et sprik mellom personen vi ønsker å være og personen vi fremstår som. På fagspråket kalles dette for virkelighetsforskyvning. Høsten er tid for refleksjon idet løvet faller ned på bakken. En etter en står løvet for alle de takknemlige øyeblikkene. Alt vi fikk tid til: den gode samtalen med sønnen på vei til trening, kaffen med en eldre mor, taco lagd med en 15-åring, latteren fra en nevø på overnatting, og stillheten på terrassen en høstkveld.

Jeg velger meg høst og jeg velger meg mulighetene mørke høstkvelder gir til ettertanke, refleksjon og takknemlighet.