Lierskaukoden?
Jakten på den hellige Gra(vd)al resulterte i et vel av uhøytidelig og folkelig livsglede
Regi og instruksjon: Guttorm Larsen
Produksjonsledelse: Erik Flåten og Linda Floer
Komposisjoner: Knut Nyheim, som også er kapellmester, og Guttorm Larsen
Som gamlingene i Muppet Show satt Jon Tharaldsen og Rune Gravdal i englekostymer og loset oss gjennom en skikkelig buskislik forestilling på Llierskogen samfunnshus i går kveld. . Men humoren befant seg absolutt ikke permanent nedenfor sjuende skjorteknappen. Her var alvor og ironi, varm humor, melankoli og vemod. Revyen besto av hele 20 enkeltnummer, og den ga nesten alt.
Kanskje kunne det strammes inn noen steder? Noen tekster kunne vært kortere. Drøye to og en halv time kan bli i det meste laget. Mange har vært engasjert, og det hele er et teamarbeid fra A il Å. Ti års revyarbeid har gitt de glade amatører på Lierskogen kunnskap og erfaring som i stigende grad har gitt oppsetningene en profejsonell karakter.
Buskissjangern er hyppig brukt når det gjelder å beskrive de små forhold på landsbygda.
Sjangeren tilkjennegir mange menneskelige fellestrekk, og uten at vi helt vil være ved det, nikker vi gjenkjennende når blødme etter blødme slynges ut fra scenkanten.
Musikken bærer ofte en revy , ogmusikken på kveldens forestilling var av høy høy klasse, spilt av musikere som til enhver tid gjorde det beste ut av det som stod på notene.
Og fant jeg Liersauvkoden? Ja, antakelig i et vakker t nummer helt mot slutten der Hege Tollefsen med flott og litt sår revystemme sang om det å være menneske, og det å kunne glede seg over livet der man bor. Det er flott når du i et kort glimt i en ”buskis” på Lierskogen samfunnshus fornemmer hva livet handler om.
Lier har lange revytradisjoner, og revyer var et fast årlig innslag i mange deler av bygda. Medlemmene av Lierskovens Dramatiske Selskab skal ha honnør for at de fører tradisjonen videre.
Det ligger kolossalt mye arbeid bak en slik oppsetting Selskabet gjennomfører på Lierskogen nå om dagen, og det fortjener god oppslutning fra folk i bygda. Vi har alle lett for å tenke at ved å betale TV-lisensen får vi dekket vårt underholdningsbehov. Kanskje vi burde få tilbake revyformen på de lokal scener, som en sikkerhetsventil dere folk kan få slippe ut damp før det virkelig smeller?
les også: http://www.liernett.no/?artikkel=2066
Klikk på bildene fro å få dem større