Ørn, bydelsklubben som viste vei for kvinnefotballen

To lag i motgang møtes på Liungbanen på lørdag. Liungen spiller skikkelig i motvind for tiden. Men motstanderen, en av de store i norsk kvinnefotball, Trondheims-Ørn, har også en hatt en famlende start. Fattige fem mål på fire kamper er svakt. Når vi føyer til at Kattem er helt på bunnen i Toppserien, så skjønner vi at det ikke er bare Rosenborg som sliter i trøndersk toppfotball.

Mulighetene for poeng er så avgjort til stede mot laget som har tatt åtte cupmesterskap og fem seriemesterskap siden 1993. Merittlista kan nok imponere. I tillegg har Liungen tapt alle innbyrdes oppgjør. Men Kattem klarte nesten å kjempe Trondheims-Ørn ut av stilen for kort tid siden. Da kan vel Liungen klare det samme i helga.

Ørn ble stifta 18. mai 1917. Klubben kommer opprinnelig fra Lademoen som ligger øst for byens sentrum. Guttegjengen ved Lilleby skole kjempa i mange år med bydelsklubbene Kvik (i toppserien, kalt ”Hovedserien, 1950-1952, 1955-1956) Falken (Hjalmar ”Hjallis” Andersen klubb), Nidar, Tryggkameratene og National om oppmerksomheten i arbeiderstrøket på østkanten før krigen.

Ørn ble med i Arbeidernes Idrettsforbund som ble dannet forbund på 20-tallet. Fotballaget spilte finaler både i 1926 og 1927. I 1927 vant de NM i AIF, etter at de slo favorittene fra Slemmestad i finalen.

Ørn hadde både friidrett, svømming, ski, skøyter og ishockey (fra 1961) på programmet. Kvinnefotballen ble starta i 1972. Interessen var stor fra starten av. Ørn spilte finale i det som var uoffisielt NM både i 1974 og 1975. Det ble tap for BUL, Oslo. I 1977 vant de cupen for første gang. Finale var det også mot BUL i 1980. Karen Espelund, finalist for Ørn da og generalsekretær i Fotballforbundet nå, har fortalt om de vanskelige spilleforholdene på Bislett senhøstes. Det var omkamp og en gjørmete Bislett ventet. Det var vanskelig for Fotballforbundet å få tillatelse av banemesteren om å få bruke banen, fordi det skulle være skøyte-VM den kommende vinter ------! -- BUL vant 1-0, men vi stod omtrent fast i gjørma, erindret Karen. Fotballadministratoren fikk for øvrig to landskamper. Senere har Ørn produsert en hel rekke landslagsprofiler, som Eva Gjelten, Ann Kristin Aarønes, Tone Haugen, Merete Myklebust. Brit Sandaune og Bente Kvitland. På dagens lag er det hele sju landlagsspillere, fem på A-landslaget, keeper Ingrid Hjelmeseth, Gunhild Følstad, Unni Lehn (med bl.a. olympisk gull og kort proffkariere i USA), Heidi Pedersen og Linn Nyrønning. På landslaget for J-19 laget spiller Inger Ane Hole og Mari Husby.

Herrefotballen forsvant fra klubben tidlig på 80-tallet. Ishockeylaget ble innlemmet i TIK (Trondheim Ishockeyklubb). Jentene trente en stund på parkeringsplassen bak Lerkendals sittetribune. Så flyttet Ørn etter hvert til Rosenborgbanen, selve Mekka for det første storlaget til RBK fra 1960. Banen heter nå Rosenborg gressbane. Nå er det lansert planer om en storstilt satsing for å gjøre denne banen til en landslagsarena for kvinnefortballen.

Men fortsatt lever kvinnefortballen i skyggen av Rosenborg. Laget har nesten like god statistikk nasjonalt de siste årene som gutta på Lerkendal. De spilte for over 2100 tilskuere i cupfinalen i 1986 på hjemmebane på Lerkendal.

Men klubben er lillesøster på økonomi. Kiosksalget og loddsalget på Lerkendal har nok gitt tusener av kroner på hjemmekampene til RBK gjennom årene. Selv landsslagspillerne i Ørn har vært med på disse dugnadene ---

Klubben har en rikholdig hjemmeside, med gamle og nye bilder, og mye fin historikk (med en engelsk versjon også!) Vi takker Ørn for god info derfra. Vi anbefaler alle med interesse for fotballhistorie om å lese mer. Se derfor: www.trondheims-orn.no