260 år med marmor fra Gjellebekk
31. oktober 1749 la kong Frederik V grunnsteinen for Marmorkirken i København
Det skal ha vært den dansk-tyske billedhuggeren og arkitekten Jakob Fortling som på en reise til Norge oppdaget marmoren på Gjellebekk. I 1745 ble det utstedt skjøte på "en bergplass av Gjellebekk" til hoffsteinhugger Fortling. Den driftige dansk-tyskeren ble senere utnevnt til hoffbygningsinspektør i 1756 og hoffbyggmester i 1761. Men som følge av et utslett han ble påført av en skjødehund døde han allerede året etter, sommeren 1761.
Da man på midten av 1700-tallet anla Frederiksstaden i København, ville man bygge en monumental kirke i enden av bydelens tverrakse, Amalienborgaksen. Kirken skulle markere oldenborgernes 300 år i kongehuset. 31. oktober 1749 la danske kong Frederik V ned grunnsteinen for Frederiks Kirke, også kjent som Marmorkirken, som en del av denne jubileumsfeiringen. Kong Frederik V er for øvrig tipptipptipptippoldefaren til vår egen kong Harald V.
Men til tross for at grunnsteinen ble lagt for hele 260 år siden, ble ikke Marmorkirken i København innviet før på slutten av 1800-tallet. Flere arkitekter og byggmestere var involvert i arbeidet med kirken, men da initativtakeren Frederik V døde i 1766 stoppet byggingen opp etter kort tid. Han sønn Christian VII skal ikke ha vært like interessert i å få fullført kirken. Det skulle gå over 100 år uten at det ble gjort noen arbeider på den påbegynte kirken.
I 1874 kjøpte finansmannen C. F. Tiegen kirkeplassen og det uferdige bygget. Kirkebygget ble så fullført under Tiegens eierskap, men i en noe annerledes form enn det som egentlig var tenkt. Tiegen overdro så den ferdige kirken til staten. Frederikskirken ble endelig innviet 19. august 1894.
Marmorkirken har Skandinavias største kirkekuppel med et spenn på hele 31 meter som hviler på tolv søyler. Forbildet var sannsynligvis Pantheon i Roma. Og den hvite marmoren som ble brukt kom altså fra marmorbruddet på Gjellebekk.
Marmoren fra Gjellebekk er lys brunlig grå av farge, og har mange uregelmessige, mørkere bånd og årer. Marmoren er egentlig en kalkstein av silurisk alder som har gjennomgått kontaktmetamorfose da drammensgranitten intruderte i permisk tid.