Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

longLasting: 6cb064bc17550c13e52dca461f699dd2

260 år med marmor fra Gjellebekk

31. oktober 1749 la kong Frederik V grunnsteinen for Marmorkirken i København

Det skal ha vært den dansk-tyske billedhuggeren og arkitekten Jakob Fortling som på en reise til Norge oppdaget marmoren på Gjellebekk. I 1745 ble det utstedt skjøte på "en bergplass av Gjellebekk" til hoffsteinhugger Fortling. Den driftige dansk-tyskeren ble senere utnevnt til hoffbygningsinspektør i 1756 og hoffbyggmester i 1761. Men som følge av et utslett han ble påført av en skjødehund døde han allerede året etter, sommeren 1761.

Da man på midten av 1700-tallet anla Frederiksstaden i København, ville man bygge en monumental kirke i enden av bydelens tverrakse, Amalienborgaksen. Kirken skulle markere oldenborgernes 300 år i kongehuset. 31. oktober 1749 la danske kong Frederik V ned grunnsteinen for Frederiks Kirke, også kjent som Marmorkirken, som en del av denne jubileumsfeiringen. Kong Frederik V er for øvrig tipptipptipptippoldefaren til vår egen kong Harald V.

Men til tross for at grunnsteinen ble lagt for hele 260 år siden, ble ikke Marmorkirken i København innviet før på slutten av 1800-tallet. Flere arkitekter og byggmestere var involvert i arbeidet med kirken, men da initativtakeren Frederik V døde i 1766 stoppet byggingen opp etter kort tid. Han sønn Christian VII skal ikke ha vært like interessert i å få fullført kirken. Det skulle gå over 100 år uten at det ble gjort noen arbeider på den påbegynte kirken.

I 1874 kjøpte finansmannen C. F. Tiegen kirkeplassen og det uferdige bygget. Kirkebygget ble så fullført under Tiegens eierskap, men i en noe annerledes form enn det som egentlig var tenkt. Tiegen overdro så den ferdige kirken til staten. Frederikskirken ble endelig innviet 19. august 1894.

Marmorkirken har Skandinavias største kirkekuppel med et spenn på hele 31 meter som hviler på tolv søyler. Forbildet var sannsynligvis Pantheon i Roma. Og den hvite marmoren som ble brukt kom altså fra marmorbruddet på Gjellebekk.

Marmoren fra Gjellebekk er lys brunlig grå av farge, og har mange uregelmessige, mørkere bånd og årer. Marmoren er egentlig en kalkstein av silurisk alder som har gjennomgått kontaktmetamorfose da drammensgranitten intruderte i permisk tid.

Forrige artikkel:Ett år etter MangfoldsåretNeste artikkel:- Fikk brukt fysikken
Kommentarer fra leserne til denne artikkelen
Søndag 1. november 2009 11:33: Knut A. Andersen
Fint at Liernett presenterer Marmorkirken i København, en av de tre ”Lierkirkene” utenfor Lier.

Lier Historielag besøkte Marmorkirken på sin sommertur i 2003. Deltagerne fikk da blant annet se et maleri som viser kirken fra tiden da bygningsarbeidene hadde stoppet opp på grunn av de elendige danske statsfinansene.

Det er bare de nederste delene av kirken som er bygget av marmor fra Lier. Da bygningsarbeidene ble gjenopptatt, ble materialene hentet fra sydligere steder i Europa. Like fullt ble betydelige mengder marmor hentet fra Gjellebekk og skipet ut til Frederiks den femtes ambisiøse prosjekt. Det var derfor slett ikke uten grunn at Frederik den femte stoppet ved marmorbruddet på Gjellebekk på sin norgesreise sommeren 1749.

De opprinnelige planene forutsatte en langt større kirke enn den nåværende. Imidlertid tillot ikke grunnforholdene at kirken kunne få den tiltenkte dimensjonen.

Marmorkirken er vakker og har dessuten flott beliggenhet like ved Amalienborg og utsikt mot Danmarks nye opera, for bare å nevne noe. Les mer på www.marmorkirken.dk. Eller enda bedre: Besøk den!
Flere artikler

2024 Sylling Hardcode