Leselyst

Ukens petitskribent stiller noen spørsmål og kommer her med to påstander

Hvilken bok har du på nattbordet?

Hvilken bok leste du sist?

Hvilken bok kom du aldri gjennom?

Hva er din favorittforfatter?

Påstand nr.1.

Hva slags litteratur og hvilke forfattere man blir opphengt i er mer eller mindre tilfeldig.

Som gutt leste jeg Hardyguttene fordi de var nummerert fra 1 til 100. Det ble et samleobjekt. Tilsvarende var det med Bobseybarna, Fem bøkene, Frøken detektiv og GGG (Gyldendals gode guttebøker). Svært mange blir hektet på serier også i voksen alder (Isfolket, Morgan Kane). Hvorvidt dette er god litteratur eller ikke, er underordnet den kjensgjerning at folk, og da spesielt barn og ungdom, faktisk leser. Dette til tross for at det på syttitallet var rødglødende kvinnesaksaktivister som bannlyste det meste av denne type lesestoff. Den forherliget jo tross alt de gamle, tradisjonelle kjønnsidealene. Men vi lærte i hvert fall å lese, ja vi ble endog gode lesere, både når det gjaldt lesehastighet og flyt.

I dag husker jeg ikke så mye av innholdet i bøkene, bare at Joe Hardy var den lyse, og Frank Hardy den mørke av guttene og at de løste alle verdens mysterier og fakket forbrytere på en utspekulert måte.

Lesegleden var imidlertid grunnlagt. Senere ble det de store klassikerne, Hamsun og James Joyce pluss den underfundige trilogien om Magnus Wormdal av Klaus Hagerup, som jeg har ledd meg skakk av.

Påstand nr.2:

Boken forsvinner aldri!

Verden får bli så digitalisert den bare vil. Jeg tar ikke PC-en med meg i senga… og tro det eller ei, Hardyguttene står fremdeles i nummerrekkefølge i bokhandelen, og Joe og Frank er fremdeles like unge som de var på 60-tallet.