Uforglemmelig øyferie i Atlanteren

- Det er like behagelig temperatur i juli som nå, sa min medpassasjer med flere tidligere vellykkede ferier på øya. Flykapteinen hadde nettopp meldt om 22 plussgrader i Funchal, hovedstaden. Når vi lander ute på flystripa, riktignok bred og fin, er det som om flyet beører bølgetoppene. Flyplassen strekker på  pilarer ut fra kyststripa øst for byen Santa Cruz.

Vennlighet, ro og en slags tilbakeholdenhet preger portogiserne. Og var det denne vennligheten, kombinert med en rik natur og kultur som tiltrakk seg berømtheter som Colombus og de nevnte statslederne?

 

Den unge innkjøperen for sukkerhandlere i Lisboa, Christoffer Columbus, besøkte Madeira tre ganger. I 1478 besøkte han selskapet til sin landsmann Bartoleu Perestrelo. Han var guvernør på naboøya Porto Santo. Colombus ble gift med hans datter Dona Filipa. De fikk en sønn i 1479, men Dona  døde i 1480. Under oppholdet der ble Columbus ovebevist om at vegetasjon som ble skylt i land, måtte tyde på at det fantes land bak horisonten i vest. Tolv år senere beviste hans ekspedisjon at teorien var riktig.

 

Den slagne keiseren Napoleon Bonaparte (1769-1821) fikk et ufrivillig opphold der i 1815. Han skulle bringes til St. Helena, men skipet ble ankret opp i Funchal. Der gikk den britiske konsulen Henry Veitch om bord. Han ga den avgåtte keiseren frukt og bøker. Veich ble avskjediget for en periode, fordi han hadde tiltalt Napoleon for "Deres Majestet".  Napoleon bestilte en tønne madeiravin som han betalte med noen gullmynter. Senere ble de anlagt under grunnsteinen på øyas nyklassiske kirke som ble fullført i 1822.    

  

Napoleon drakk aldri tønna med madeira. I stedet ble den sendt tilbake til øya i 1822 for fortsatt modning. I 1950 tilbrakte Winston Churchill (1874-1965) ferien sin her. Han malte kystlandskapet rundt Camara de Lobos. Han nøt gjestfriheten i det elegante Reid`s Hotel. Ved en middag ble det drukket en flaske fra "Napoleonsmadeiraen".  Churchill delte med sine gjester. - Denne vinen ble laget, da Marie Antoinette (fransk dronning 1755-1793) ennå levde, sa han.

 

Den siste keiseren av Østerrike-Ungarn er begravd i en enkel svart kiste i Monte kirke. ( se interiør, bilde nr 13 ). Han måtte abdisere på slutten av første verdenskrig. Han ble første forvist til Sveits, før han og hans familie valgte Madeira. Karl levde bare et halvt år på Madeira, før han døde våren 1922.

 

En rimelig leiebil for en 2-3 dager er å anbefale.  Man rekker over det meste på to dager, men en gjennomnsnitts fart på 40 kilometer og mange nødvendige feriestopp kan man selvfølgelig leie bil en dag til for noen hundrelapper. Ellers har naturlig nok reiseselskapene et rikholdig turtilbud, hvis du vil nyte kultur og landskap pr buss med guide.

Bortsett fra motoveiene på sørsida av øya, er veien smale og svært svingete, men veidekket er stort sett godt. Kjørekulturen er noe forskjellig. Med unntak av enkelte stressa sjåfører i hovedstaden, kjøres det hensynsfullt. Og det kan trenges når man kjører opp fra havnivå, med mange 180 graders svinger og opp mot 1 800 meter.   

(Se bildene 6-7)

En kjøretur opp mot Madeiras tredje høyeste fjell er en stor opplevelse.  Naturen er vill og vulkansk . Det grønne skogteppet  som kler mesteparten av Madeira blir erstattet av at mer nakent landskap. Ved cirka 1200 meter møter man ofte et skybelte. Vi passerer partier med virvlende tåke og frodig regn. Og så kommer vi opp i strålende solskinn. Vi ser hovedsakelig bart fjell. Bare de mest hardføre planter klarer seg her. Utsikten over de knivskarpe fjellkammer og nakne klipper. Purpur, brunoransje og sjokoladefarger vitner om vulkansk landskap

( Se bilde i ingress + bildene 8-10) 

Funchal betyr "fennikel". Byen er visstnok oppkalt etter de mange fenikkelplantene som byens oppdager fant der i 1420. Funchal er en by på vel 100 000 innbyggere (en tredjedel av øyas befolkning). Turister fra Portugal omtaler byen som "Lille Lisboa" , på grunn av dens rike arkitektur, stilige butikker og livlige kafeer. Akkurat som i Lisboa slynger gatene seg oppover og nedover den bratte åsen som stiger opp fra havnen. Blomstrende trær gir skygge for solen, mens den tunge duften av sjasmin strømmer ut fra byens bortgjemte gårdsplasser og innelukkede rom.

( Se bildene 1-5 og fra "Gamlebyen, det nest nederste bildet) 

Selv fotballinteresserte får sitt. Madeiras, Portugals og Manchester Uniteds Christian Ronaldo kjemper i disse dager om finaleplass i fotball-VM i Tyskland.  Madeira har faktisk to lag i Portugals superliga. - Men de lever i skyggen av storklubbene Benfica og Porto, sier min ungdommelig sidemann. - Det er mye mer penger i de klubbene, tilføyer han.  Med bare en gangavstand fra sentrum, er det verdt å besøke byens hovedareana, bare for å studere folkelivet. Entusiasmen er intens, og det skrikes høylydt en time før kampen. Hjemmelaget får en enorm oppbacking, som selv Klanen på Ullevaal vanskelig kan konkurrere med.

Undertegnede fikk oppleve byderbyet mellom øyas eliteklubber 1. påskedag. På grunn av en gunstig avtale mellom morlandet Portugal og "storebror" Brasil, er det et faktisk et flertall av importerte brasilianske spillere på begge lag. Temperamentet illustreres best ved at matchvinneren både scoret og ble utvist i løpet av kampen siste 10 minutter. Det kokte på stadion, da det dårligste plasserte laget  scoret.  Og den utviste ble ikke noen syndebukk, tvert i mot!

I motsetning til i Norge, legg merke til at  portogiserne har beholdt det høye gjerdet mellom banen og tribunene. Se det nederste bildet!